Hostname: page-component-848d4c4894-p2v8j Total loading time: 0.001 Render date: 2024-06-05T10:55:42.501Z Has data issue: false hasContentIssue false
  • English
  • Français

“Tuberculosis-threatened Children”: The Rise and Fall of a Medical Concept in Norway, c.1900–1960

Published online by Cambridge University Press:  17 May 2012

Teemu Ryymin
Teemu Ryymin
Affiliation:
Teemu Ryymin, Dr.art.,Rokkansenteret, Nygårdsgaten 5, N-5015 Bergen, Norway e-mail: Teemu.Ryymin@rokkan.uib.no
Rights & Permissions [Opens in a new window]

Abstract

An abstract is not available for this content so a preview has been provided. As you have access to this content, a full PDF is available via the ‘Save PDF’ action button.
Image of the first page of this content. For PDF version, please use the ‘Save PDF’ preceeding this image.'
Type
Articles
Information
Medical History , Volume 52 , Issue 3 , May 2008 , pp. 347 - 364
Copyright
Copyright © The Author(s) 2008. Published by Cambridge University Press

References

1 L Bryder, ‘“Wonderlands of buttercup, clover and daisies”: tuberculosis and the open-air school movement in Britain, 1907–39’, in R Cooter (ed.), In the name of the child: health and welfare, 1880–1940, London, Routledge, 1992, pp. 72–95; C Connolly, ‘Pale, poor and “pretubercular” children: a history of pediatric antituberculosis efforts in France, Germany, and the United States, 1899–1929’, Nursing Inquiry, 2004, 11 (3): 138–47. See also D Hughes, ‘Just a breath of fresh air in an industrial landscape? The Preston Open Air School in 1926: a school medical service insight’, Soc. Hist. Med., 2004, 17 (3): 443–61.

2 I Blom, ‘Don't spit on the floor: changing a social norm in early twentieth-century Norway’, in H Sandvik, K Telste, G Thorvaldsen (eds), Pathways of the past: essays in honour of Sølvi Sogner on her 70th anniversary 15 March 2002, Oslo, Novus, 2002, pp. 231–42; idem, ‘Opplysningskampanjer i kampen mot tuberkulose frem til ca. 1940’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2002, 122 (1): 73–5.

3 On the development of voluntary district nursing and the growth of public health nurses, see I Elstad and T Hamran, Sykdom. Nord-Norge før 1940, Bergen, Fagbokforlaget, 2006.

4 Connolly, op. cit., note 1 above, p. 139.

5 See, for instance, K F Andvord, ‘Tuberkulosens forekomst i Norge’, Norsk Magazin for Lægevidenskapen, 1895, 56: 1027–49; F Harbitz, ‘Om tuberkulosen i ungdomsaarene og dens sammenhæng med en infektion i barnealderen’, Norsk Magazin for Lægevidenskapen, 1927, 88: 892–913.

6 F Harbitz, ‘Concerning latent tuberculosis’, Transactions of the Sixth International Congress on Tuberculosis, Washington, September 28 to October 5, 1908, Philadelphia, William F Fell, 1908, vol. 1, part 1, pp. 112–16. R W Philip also emphasized that tuberculosis among infants, young children and schoolchildren was “vastly more frequent than is usually supposed”; see R W Philip, ‘The antituberculosis program: coordination of preventive measures’, A series of public lectures, specially prepared for the Sixth International Congress on Tuberculosis, Philadelphia, William F Fell, 1908, pp. 248–69, on pp. 252–3.

7 Harbitz, op. cit., note 6 above, pp. 115–16.

8 See K McCuaig, The weariness, the fever, and the fret: the campaign against tuberculosis in Canada 1900–1950, Montreal, McGill-Queens University Press, 1999, p. 42, on the “shocked” reformers in Canada; for Finland, see A S Härö, Vuosisata tuberkuloosityötä Suomessa. Suomen tuberkuloosin vastustamisyhdistyksen historia, Helsinki, Suomen tuberkuloosin vastustamisyhdistys, 1992, pp. 72–74; In the UK, R W Philip notably discussed this problem in 1912; cf. Bryder, op. cit., note 1 above, p. 73. See also Connolly, op. cit., note 1 above, p. 142.

9 Morgenbladet, 8 Nov. 1908.

10 O Alsvik, ‘“Friskere, sterkere, større, renere”. Om Carl Schiøtz og helsearbeidet for norske skolebarn’, MA thesis (hovedfagsoppgave), University of Oslo, 1991, pp. 72–4.

11 The Pirquet test was quickly utilised in Norway, albeit on a small scale. For an overview of Pirquet tests conducted by doctors in the National Association's service, see K Hanssen, ‘Tuberkulosen i barnealderen, dens motarbeidelse og dens behandling’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulose, 1912, 3 (9): 1–10, p. 2.

12 A Brinchmann, ‘Om spedbarnstuberkulose’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1925, 45: 192–8, on p. 195.

13 F Harbitz, ‘Om tuberkulose i barnealderen og dens bekjæmpelse’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1923, 13 (60): 113–21, on p. 113.

14 Harbitz, op. cit., note 13 above, p. 115; See also K A Andvord, ‘Pubertetsaarenes betydning for tuberkulosens opstaaen og utvikling’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1924, 44 (11): 501–8; T Frølich, ‘Skolelægers opgaver i kampen mot tuberkulosen’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1925, 45: 423–8, on p. 423.

15 Andvord, op. cit., note 14 above, pp. 501–2; Frølich, op. cit., note 14 above, p. 424.

16 Harbitz, op. cit., note 5 above.

17 Frølich, op. cit., note 14 above, p. 423.

18 T Frølich, ‘Tuberkulosearbeidet i skolebarnsalderen’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1921, 41: 1033–39, on p. 1036 (translated by Teemu Ryymin): “... det er i barnealderen vi maa rette vort angrep mot tuberkulosen; det er det tuberkuloseinficerte barn, som først og fremst maa hjælpes i kraft av den gamle kjendsgjerning, at tuberkulosen opstaar i barnealderen; i denne alder maa den forebygges, behandles og helbredes.” Emphasis in original.

19 N Heitmann, ‘Tuberkulosearbeidet’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1925, 45: 375–81, on p. 378.

20 Bryder, op. cit., note 1 above, pp. 74–5; Connolly, op. cit., note 1 above, p. 139.

21 Bryder, op. cit., note 1 above, p. 75.

22 Ibid., p. 83; Hughes, op. cit., note 1 above, p. 450.

23 Connolly, op. cit., note 1 above, pp. 304–6; McCuaig, op. cit., note 8 above, pp. 162–165; T Dormandy, The white death: a history of tuberculosis, London, Hambledon and London, 2001, pp. 303–7.

24 B Buhre and G Neander, Svenska Nationalföreningen mot tuberkulos 1904–1929: En återblick, Stockholm, Nationalföreningen, 1929, pp. 43–5, map “Dispensärer och barnhem 1.3. 1929”. In Finland plans were made in 1924 to establish such homes, see Härö, op. cit., note 8 above, pp. 75–6, 135–9.

25 ‘Plan for Nationalforeningens virksomhet for aarene 1911–1913’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1911, 2 (5): 9–16, on p. 9.

26 Hanssen, op. cit., note 11 above; cf. Harbitz, op. cit., note 5 above, pp. 900–6.

27 Heitmann in parliamentary documents (Norway): St.prp. nr. 1 (1917), Hovedpost VII, kap. 10, pp. 37–8.

28 Heitmann, op. cit., note 19 above, p. 376; ‘Om tuberkulosen og tuberkulosearbeidet i Norge’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1926, 16 (74): 10–1, on p. 19.

29 Alsvik, op. cit., note 10 above, pp. 203–5.

30 A Andresen, Hender små. Bortsetting av barn i Norge 1900–1950, Bergen, Fagbokforlaget, 2006, p. 36.

31 Cf. J F Hutchinson, ‘Promoting child health in the 1920s: international politics and the limits of humanitarianism’, in E Rodríguez-Ocaña (ed.), The politics of the healthy life: an international perspective, Sheffield, European Association for the History of Medicine and Health Publications, 2002, pp. 131–50.

32 Alsvik, op. cit., note 10 above, p. 187; ‘Raadsmøtets forhandlinger’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1924, 14 (66): 100–101, on p. 100; ‘Beretning om Nationalforeningens virksomhet i 1924’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1925, 15 (68): 1–5, pp. 2–3.

33 Alsvik, op. cit., note 10 above, pp. 207–9. The Department of Church Affairs requested school boards to implement these surveys in April 1925, cf. Hegna, ‘Om skolebarnsundersøkelsene i Glemmen’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1929, 19 (92): 8–12, p. 8.

34 Frølich, op. cit., note 18 above, p. 1034; Frølich, op. cit., note 14 above, pp. 424–5.

35 Harbitz, op. cit., note 13 above, p. 116 (translated by Teemu Ryymin): “De er tuberkulosetruede forsaavidt de ved fortsat utsættelse for smitte og ved daarlig hygienisk stel i hjemmet risikerer at faa en alvorlig tuberkuløs affektion, hvorav de tilslut kan bukke under.”

36 Ibid.; Brinchmann, op. cit., note 12 above, p. 198.

37 Hanssen, op. cit., note 11 above, p. 8.

38 Bryder, op. cit., note 1 above, p. 75.

39 ‘Hjem for “tuberkulosetruede barn”, tuberkulosehjem–pleiehjem’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1924, 44: 1122–24, p. 1123; Heitmann, op. cit., note 19 above, p. 378.

40 See, for instance, Heitmann, op. cit, note 27 above, p. 37; Heitmann, op. cit., note 19 above, pp. 376–7.

41 Andresen, op. cit., note 30 above, p. 28–9.

42 Frølich, op. cit., note 14 above, pp. 427–8.

43 Harbitz, op. cit., note 13 above, p. 118.

44 Ibid., p. 118.

45 S Tillich, ‘Friluftsskolens betydning for kampen mot tuberkulose’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1925, 15 (71): 94–9, p. 96.

46 I Blom, Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900–1960, Bergen, Fagbokforlaget, 1998, pp. 70–1, 103–5.

47 ‘Aarsberetninger’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1912, 2 (8): 81–5, pp. 84–5.

48 ‘Hjem for tuberkulosetruede barn, tuberkulosehjem–pleiehjem’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1924, 44, pp. 1123–1124; NOS IX.2. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1930, Oslo, Det Statistiske Centralbyrå, 1933, p. 7; NOS X.21, Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1939, Oslo, Det Statistiske Centralbyrå, 1941, pp. 8, 9.

49 Blom, op. cit., note 46 above, p. 107; Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1924, 14 (66): 109; Heitmann, op. cit., note 19 above, p. 378.

50 ‘Aarsberetninger’, op. cit., note 47 above, p. 5; ‘Barnehjem og friluftsskoler for tuberkulosetruede barn’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1939, 29 (154): 77–80.

51 Andresen, op. cit., note 30 above, pp. 135–52.

52 Cf. Hanssen, op. cit., note 11 above, p. 4.

53 Alsvik, op. cit., note 10 above, pp. 2–3.

54 Cf. Connolly, op. cit., note 1 above, pp. 143–4.

55 Buhre and Neander, op. cit., note 24 above, pp. 13–14, 16, 21–2; Bryder, op. cit., note 1 above, p. 73.

56 On Finland, see Härö, op. cit., note 8 above, p. 74; for Canada, see McCuaig, op. cit., note 8 above, pp. 42–3, and particularly, pp. 157–78.

57 J Heimbeck, ‘Tuberkuloseinfektion og tuberkulosevakcination’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1928, 48: 945–61.

58 O Scheel, ‘Årsakene til tuberkulosens tilbakegang’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1933, 53: 165–81.

59 See, for instance, H Ouren, ‘Er det farlig ikke å være “smittet” av tuberkulose?’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1929, 49: 94–9; idem, ‘Tuberkulosepolitikk’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1930, 50: 480–6; B Foss, ‘Tuberkulose og fiskerne’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1930, 50: 1212–17; R Engebretsen, ‘A propos tuberkulose og fiskere’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1930, 50: 1416–17; S Lunde, ‘“Hjem for tuberkulosetruede barn”’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1931, 51: 168–74.

60 S W Brochmann, ‘Bør der foretas forandringer i vårt tuberkulosearbeide?’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1931, 51: 1061–71; idem, ‘Tuberkulosearbeidet’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1933, 53: 24–43; idem, ‘En tiårsplan for tuberkulosens utryddelse i Norge’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1934, 54: 585–97.

61 T Frølich, ‘Nationalforeningens arbeidsopgaver i nutid og nærmeste fremtid’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1931, 21 (109): 148–56; N Heitmann, ‘Tuberkulosedødelighetens nedgang i siste 5-årsperiode 1926–30’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1933, 53: 78–81.

62 ‘Nationalforeningens organisasjon og arbeidsmåte’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1932, 22 (112): 57–69; T Frølich, ‘En ti års plan for tuberkulosens utryddelse i Norge’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1934, 54: 693–5, p. 694–5; for National Association diagnostic stations, see ‘Tuberkulosen blandt fiskerne undersøkes, og arbeidet mot den optas av Nationalforeningen mot tuberkulosen’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1931, 21 (106): 65–73, pp. 66–73; ‘Nationalforeningen utvider sin diagnosestasjonsvirksomhet blandt fiskerne til å omfatte praktisk talt hele kysten’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1934, 24: 1–6.

63 Parliamentary documents (Norway): St.prp.nr. 1 (1933), kap. 482–5, 2471 (Tuberkulosevesenet).

64 B Øverland, 'Kampen mot tuberkulosen’, in E Storsteen (ed.), Social håndbok for Norge, Oslo, Norsk forening for socialt arbeide, 1937, pp. 140–51, p. 149.

65 S W Brochmann, ‘Tiårsplanen’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1934, 54: 1196–205, p. 1205.

66 N Heitmann, ‘En oversikt over tuberkulosearbeidet i vårt land og de fremtidige retningslinjer og ønskemål for dette arbeide’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1935, 25 (133): 142–57.

67 Ibid., pp. 156–7.

68 H Sundt, ‘Åpningsforedrag i Mosjøen’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1939, 29 (156): 113–17, pp. 115–17.

69 Dormandy, op. cit., note 23 above, p. 307; McCuaig, op. cit., note 8 above, pp. 175–8; Andresen, op. cit., note 30 above, pp. 181–7.

70 S W Brochmann, ‘Til hjem for tuberkulosetruede barn’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1941, 31 (165): 74–5, p. 75 (translated by Teemu Ryymin): “Alle negative barn kan legges inn som tuberkulosetruet til vaksinasjon med BCG i 2–3måneder. Opphold utover det anses som sosialt betinget.... Positive barn anses for tuberkulosetruet de 2–3 første år etter infeksjonen, og selvsagt lenger hvis det er objektive tegn på en ikke overstått infeksjon... Ligger infeksjonen lenger tilbake i tiden enn 2–3 år, og S.R. er normal og røntgen negativ, kan ikke alene en dårlig almentilstand gjøre at barnet ansees for tuberkulosetruet.”

71 K Birkhaug, 'Obligatorisk BCG-vaksinasjon i kampen mot tuberkulosen’, Meddelelser fra Den norske nationalforening mot tuberkulosen, 1941, 31 (166): 91–104, p. 99.

72 Buhre and Neander, op. cit., note 24 above, pp. 45–6.

73 National Archives, Oslo (hereafter NA), S-1285, Sos.dep., helsedir., H3, D 145, Letter from the Department of the Interior to the State Tuberculosis Bureau, jnr. 659/1941 B and other documents concerning the homes for the tuberculosis-threatened children. Unfortunately the war-time archives of the State Tuberculosis Bureau are incomplete.

74 Brochmann, op. cit., note 70 above, p. 74.

75 See parliamentary documents (Norway), State budgets, kap. 426. Barnevern m.m., for 1941–42, 1942–43, 1943–44 and 1944–45.

76 NA, S-1285, Sos.dep, helsedir., H3, D 145, reports on status over tuberculosis-threatened children pr. 1 Jan. 1944.

77 G Wiesener, Barnevernet i Norge. En oversikt, Oslo, 1948, p. 77.

78 'Hjem for tuberkulosetruede barn, og statens bevilgninger til delvise friplasser i slike hjem’, Meddelelsesblad for Helsedirektoratet, 1948, 1: 17–20, p. 19.

79 A Tuxen, ‘Tuberkulose og graviditet’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1948, 55: 570–2, p. 571; idem, ‘Tuberkulose og svangerskap’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1949, 56: 135.

80 Wiesener, op. cit., note 77 above, p. 20.

81 I Haldorsen, ‘Hjem for tuberkulosetruede barn’, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1949, 56: 192.

82 ‘Landsstyremøte’, Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen, 1948, 38 (207): 97–100, pp. 98–9.

83 NOS XII.291, Historical Statistics 1978, Oslo, Central Bureau of Statistics of Norway, 1978, p. 59, table 26.

84 Ibid., p. 59, table 27.

85 NOS XI.114, Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1950, Oslo, Statistisk Sentralbyrå, 1952, p. 14, table 8; NOS XII.91, Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1960, Oslo, Statistisk Sentralbyrå, 1962, p. 15, table 7 and note 2.