Hostname: page-component-8448b6f56d-t5pn6 Total loading time: 0 Render date: 2024-04-16T04:15:07.266Z Has data issue: false hasContentIssue false

The oseberg ship burial, Norway: new thoughts on the skeletons from the grave mound

Published online by Cambridge University Press:  25 January 2017

Per Holck*
Affiliation:
University of Oslo, Norway

Abstract

In 1904, a Viking Age ship was found and excavated in Oseberg, on the west side of the Oslo Fjord, south of Oslo, Norway. The skeletal remnants of two females buried onboard were anthropologically examined during the inter-war years. Questions surrounding their identities have prompted much speculation, and many people like to believe that one of the women could be Queen Åsa, the grandmother of Norway's first king. When the skeletons were reburied in 1948, a few smaller pieces were held back and stored in the Anatomical Institute at the University of Oslo. Those fragments have now been radiocarbon dated at 1220±40 and 1230±40 BP. Their similar δ13 = −21.6‰/−21.0‰ indicates that they both were nourished by a diet consisting primarily of terrestrial food and only to a lesser degree by fish. To answer the question of whether the two women were related, Dr Tom Gilbert at the Panum Institute in Copenhagen managed to obtain a DNA profile from the younger of the two, which profile indicates that her sample falls into the haplogroup U7. This finding is interesting, as this haplogroup is nearly absent in modern Europeans but is common in Iranians. Perhaps this could mean that the young lady's ancestors came from the district around the Black Sea, as Snorri Sturlusson notes in his Saga. Unfortunately, the bones from the older woman were too contaminated to provide a clear profile. Because there is reason to fear that the reburied skeletal material will slowly disintegrate in the coffins, some scholars desired that the mound be reopened in order to save the remains and to determine whether it is possible to obtain another DNA profile before such an opportunity is lost.

Un bateau viking fut découvert en 1904 à Oseberg en Norvège, au sud d'Oslo, sur le côté ouest du fjord d'Oslo. Les restes squelettiques de deux corps féminins enterrés à bord ont été examinés anthropologiquement entre les deux guerres. Il a beaucoup été spéculé sur leur identité, et nombreux étaient ceux qui voulaient croire que l'une d'entre elles était la reine Åsa, la grand-mère du premier roi de Norvège. Les squelettes furent réenterrés en 1948, mais quelques petits fragments ont été conservés à l'Institut anatomique de l'Université d'Oslo. Ces pièces ont maintenant pu être datées au radiocarbone à 1220±40 et 1230±40 BP. Leurs valeurs δ¹³ = −21.6‰ −21.0‰ similaires indiquent que le régime alimentaire des deux individus consistait principalement en nourriture terrestre, et seulement à une moindre mesure en poissons. Quant à la question de parenté entre les deux femmes, le Dr Tom Gilbert de l'Institut Panum de Copenhague a réussi à obtenir un profil ADN de la femme plus jeune, attribuant son échantillon au haplogroupe U7. Ceci est intéressant dans la mesure où ce haplogroupe est quasiment inexistant chez les Européens modernes, mais se retrouve communément chez les Iraniens. Cela pourrait signifier que les ancêtres de la jeune femme venaient de la région de la Mer Noire, comme décrit par Snorri Sturlusson dans sa Saga. Malheureusement, les os de la femme plus âgée étaient trop contaminés pour permettre l'obtention d'un profil net. Comme il y a raison de penser que les squelettes réenterrés dans le tumulus sont en train de se désintégrer lentement dans leurs cercueils, certains scientifiques aimeraient rouvrir le tombeau afin de conserver les restes et d'essayer d'obtenir un autre profil ADN avant que cela ne soit devenue impossible.

Zusammenfassung

Zusammenfassung

Im Jahr 1904 wurde in Oseberg (Norwegen) auf der Westseite des Oslofjordes, südlich von Oslo, ein wikingerzeitliches Schiff entdeckt und ausgegraben. Die Skelettreste zweier weiblicher Individuen, die mit dem Schiff begraben worden sind, wurden zwischen den Weltkriegen anthropologisch untersucht. Fragen nach ihrer Identität haben zu vielen Spekulationen geführt und zahlreiche Menschen glauben, dass es sich bei einer von diesen Frauen um die Königin Åsa, die Großmutter von Norwegens erstem König gehandelt haben könnte. Als die Skelette 1948 wiederbestattet wurden, wurden einige kleinere Teile zurückbehalten und am Anatomischen Institut der Universität Oslo aufbewahrt. Diese Knochen wurden mittels der Radiokarbonmethode auf 1220±40 und 1230±40 BP datiert. Ihr ähnlicher δ¹³ -Wert von −21,6‰ bzw. −21,0‰ deutet darauf hin, dass sich beide von terrestrischer Nahrung und nur zu einem geringen Teil von Fisch ernährten. Zur Beantwortung der Frage einer möglichen Verwandtschaft beider Frauen, gelang es Dr. Tom Gilbert vom Panum Institute in Kopenhagen ein DNA-Profil des jüngeren Individuums zu erstellen, das eine Zugehörigkeit zur Haplogruppe U7 ergab. Diese Beobachtung ist sehr interessant, da diese Haplogruppe bei modernen Europäern kaum auftritt, in iranischen Populationen dagegen sehr verbreitet ist. Möglicherweise könnte das bedeuten, dass die Vorfahren der jungen Frau aus einem Gebiet am Schwarzen Meer kamen, wie es Snorri Sturlusson in seiner Saga berichtet. Leider waren die Knochen der älteren Frau für ein klares DNA-Profil zu stark kontaminiert. Da die Gefahr besteht, dass das wiederbestattete Skelettmaterial langsam in den Särgen zerfällt, schlagen verschiedene Wissenschaftler vor, den Hügel erneut zu öffnen, um die Überreste zu sichern und um zu klären, ob es möglich ist, ein weiteres DNA-Profil zu gewinnen, bevor diese Möglichkeit verloren ist.

Type
Articles
Copyright
Copyright © 2006 Sage Publications 

Access options

Get access to the full version of this content by using one of the access options below. (Log in options will check for institutional or personal access. Content may require purchase if you do not have access.)

References

Bang, G. and Ramm, E., 1970. Determination of age in humans from root dentin transparency Acta odontologica Scandinavica 26:335.Google Scholar
Birkeland, H., 1951. Nordens historie i middelalderen etter arabiske kilder. Videnskaps-Akademiets Skrifter, HF kl. nr. 2. Oslo: Jacob Dybwad.Google Scholar
Brogger, A.W., 1916. Borrefundet og Vestfoldkongenes graver. Videnskaps-Akademiets Skrifter, HF kl. nr. 1. Kristiania: Jacob Dybwad.Google Scholar
Christensen, A.E., Ingstad, A.S., and Myhre, B., 1992. Osebergdronningens grav. Vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Oslo: Schibsted.Google Scholar
Derbeneva, O.A., Starikovskaya, E.B., Wallace, I.C. and Sukernik, R.I. 2002. Traces of Early Eurasians in the Mansi of Northwest Siberia Revealed by Mitochondrial DNA Analysis. American journal of Human Genetics 70:10091014.Google Scholar
Frost, T., ed., 1997. Gokstadhøvdingen og hans tid. Sandefjord: Sandefjordsmuseene.Google Scholar
Gansum, T., 2004. Gåten Oseberg. Levende historie 6:3237.Google Scholar
Guldberg, G.A., 1907a. Die Menschenknochen des Osebergschiffs aus dem jüngeren Eisenalter. Eine anatomisch-antropologische Untersuchung. Videnskabs-Akademiets Skrifter, MN kl. nr. 8. Kristiania: Jacob Dybwad.Google Scholar
Guldberg, G.A., 1907b. Om Osebergskibets menneskeknokler fra den yngre jernalder. Norsk Magazin for Lægevidenskaben 12:13851397.Google Scholar
Holck, P., 1990. Den fysiske antropologi i Norge. Fra Anatomisk Institutts historie 1815–1990. Antropologiske skrifter nr. 3. Oslo: Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo.Google Scholar
Holtsmark, A. and Seip, D.A., 1979. Snorre Sturlason. Kongesagaer. Oslo: Gyldendal.Google Scholar
Larsen, A.B. dy., 1930. Åssen Osebergsjibe blæi finne. In Gamalt frå Vestfold, vol. 1. Sem og Slagen bygdebok. Sandefjord: Vestfoldlaget.Google Scholar
Olsen, M., 1926. Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo: Aschehoug.Google Scholar
Rygh, O., 1897. Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. jarlsberg og Larviks Amt. Kristiania: Fabritius.Google Scholar
Schreiner, K.E., 1927a. Menneskeknoklene fra Osebergskibet og andre norske jernalderfund. Osebergfundet, vol. 5, Oslo: Den norske stat.Google Scholar
Schreiner, K.E., 1927b. Norske skjelettfunn fra folkevandringstid og yngre jernalder. Videnskaps-Akademiets Skrifter, MN kl. nr. 11. Oslo: Jacob Dybwad. Sem og Slagen —en bygdebok., 2001. Vol. 2: Kulturhistorie. Høgskolen i Vestf old.Google Scholar
Sørlie, M., ed., 1962. Mattis Størssøn: Den norske krønike. Oslo/Bergen: Universitetsforlaget.Google Scholar
THE SCHREINER COLLECTION, letter archive. Anatomical Institute, University of Oslo.Google Scholar
Torp, A., 1992. Nynorsk etymologisk ordbok. Facsimile ed. Oslo: Ringstrøms antikvariat.Google Scholar